Tekst fra Kunstnerforbundet sin nettside:

​

Liilian Saksis utstilling, Ikat, refererer til en tradi­sjonell farge­teknikk der deler av garnet farges før veving, enten i innslaget, i renningen eller begge deler, mens andre deler forblir ufargede. De ufargede partiene, sammen med de fargede skaper mønster i veven. I utstil­lingen er ikat brukt sammen med sprang, en flette­teknikk som har vært en sentral del av Saksis kunstner­skap. Sprang kan spores tilbake til bronse­alderen, og teknikken har blitt funnet i ulike kulturer og på flere steder verden over. I sprang dannes ikke flaten av renning og innslag, men renningen flettes sammen for hånd ved å vende trådene over hverandre. Dette skaper sammen­hengende diagonale bindinger som kan minne om toskaft­binding. Saksis sprang­arbeider i ull fremstår som en luftig vev, der sauens ullfiber­egen­skaper kommer frem i verkets pustende flate. Dette er første gang Saksi inkorp­orerer ikat i sine sprang­arbeider.

​

Denne utstillingen viser verker der Saksi lar garnet bytte retning i vertikale linjer. De inn­fargede partiene skaper duse hori­sontale linjer preget av bindingens forsiktige for­skyvninger. Kulørene danner klanger i verkene som søker etter harmoni med en anelse dissonans. Det er en symmetri med ubalanse. Fargede partier med kraftige kulører står i relasjon til ufargede partier og jordnære kulører. De fargede brune nyansene skaper friksjon mot ufargede brune nyanser – saue­flokkens egne fargetoner blir synlig, og bygger en palett utfra en gruppe individer.